2 1/2 dl hvetemel
100 g smør
1/2 dl seterrømme

Fyll:
2 ss smør
2 dl sukker
1/2 dl brunt sukker
1 dl valnøtter, grovt hakket
6 middelstore epler
1 1/2 ss sitronsaft
1 ts kanel
2 ss smør

Ha hvetemelet i en bolle og smuldre smøret i melet til det blir en grynet masse. Ha i rømmen og elt deigen raskt sammen. La deigen hvile i minst to timer.
Smør en paiform, 22-24 cm i diameter, ekstra godt med 2 ss smør. Bland vanlig sukker og brunt sukker med valnøttene og dryss blandingen jevnt over bunnen av formen. Skrell eplene i skiver og legg dem pent i formen. Ha sitronsaften over og dryss på kanel. Fordel smøret over i klatter.
kjevl deigen ut 2 cm større enn formen. Legg den over fyllet og brett kanten ned i formen. Prikk deigen godt med en gaffel. Stek paien midt i ovnen ved 190 grader i 30-40 minutter til den er gyllen og eplen er møre. Server paien varm med rømme smakt til med brunt sukker.

Oppskriften er hentet fra boken “Hagens frukt og bær” av Gudrun Ulltveit

Paideig etter grunnoppskriften

Fyll:
ca 700 g pærer
saften av 1/2 sitron
1 1/2 dl vaniljesaus (ferdigkjøpt)
50 g mandelmasse
2 egg
1 1/2 dl fløtemelk
2 ss sukker

Lag deig som forklart i grunnoppskriften og la den hvile kaldt. Kjevl deigen ut så den dekker bunn og sider i en paiform 28-30 cm i diameter. Trykk deigen godt ut mot kanten. Prikk bunnen med en gaffel. Sett formen kaldt mens fyllet lages.
Skrell pærene, del dem i to og ta ut kjernene. Dynk dem med sitronsaft. Hvis pærene er veldig harde, må de kokes et par minutter i sukkerlake. Bre vaniljesausen i formen og legg på de halve pærene med den runde siden opp og den bredeste siden ut mot kanten.
Riv mandelmassen og arbeid den smidig med et egg. Tilsett fløtemelken, det andre egget og sukkeret og pisk det hele sammen. Hell massen over pærene. Stek paien på nederste rille ved 200 grader i ca. 45 minutter. Legg et papir over formen mot slutten av steketiden for at paien ikke skal bli for brun. Server denne nydelige paien lunken uten annet tilbehør.

Oppskriften er hentet fra boka “Hagens frukt og bær” av Gudrun Ulltveit

3 dl hvetemel
125 g smør el margarin
2-3 ss kaldt vann

Ha melet i en bolle og smuldre inn smøret til det blir en grynet masse. Smøret bør være kjøleskapskaldt. Tilsett vann og elt deigen raskt sammen. Paideig bør bearbeides minst mulig for ikke å bli seig. Blir deigen seig, vil den krympe under stekingen. Pakk deigen i plast og la den hvile i kjøleskap en times tid.

Jeg og Linda skal delta på konferanse i regi av European Association for Distance Learning i Marbella, Spania 21. - 23. mai 2008. Siden våre kolleger som har dratt over dammen blogger ivrig om kultur og fag - føler vi at vi bør gjøre det samme. Ikke sikkert vi klarer å holde samme nivå som Andersen/Kvidal, men vi skal gjøre et tappert forsøk.

Linda og Eli bestemte seg for a reise til Spania med kun handbagasje. Dette medforte et moysommelig arbeid kvelden for avreise med aa faa alle nodvendige remedier over i beholdere som ikke var storre enn 100 ml. Linda hadde totalt med seg 386 ml fordelt paa 10 flasker/bokser!! Akkurat innenfor grensen.

Etter et par timers soevn natt til onsdag ble vi hentet av drosje kl 0440 (!) Vi fant ut at aa komme seg paa jobb til kl 0800 egentlig er ganske behagelig. Pa Vaernes var det 5 grader og duskregn. Det var nok ikke bare vi som var trotte paa flyet..piloten startet med aa onske oss “God ettermiddag”, deretter “God formiddag”, inntil han vaaknet og onsket oss en “God morgen” og velkommen om bord paa flyet kl 0545. Flyturen til Gardemoen gikk greit. Vi slappet av med godt lesestoff. “Flymagasinet” annonserte med at man kan ta MOL hos NTNU VIDERE - det var bare aa ringe Lindas eller Marits telefonnummer det ..ikke mye svar aa faa paa disse numrene akkurat naa..

Paa neste flytur fra Gardemoen til Malaga hadde vi en miljobevisst pilot. Han reduserte farten for aa spare drivstoff og dermed forurense miljoet mindre. Vi kom allikevel fram til riktig tid. Vel framme i Spania - hadde ikke en eneste vakt sjekket passet vaart. 25 grader og sol er ganske behagelig. Drosjesjaafoeren fortalte at de fleste husene rundt hotellet vaart Don Carlos i Marbella eies av nordmenn. Han kunne godt tenke seg aa bo i dette omraadet, maatte bare vinne i lotto foerst.

Don Carlos er et femstjerners hotell - helt etter vaar smak. Her er det ingenting aa klage paa!! 200 meter ned til stranda - vi rakk a stikke taaa i Middelhavet i gaar foer konferansestart, men det var ganske kaldt..!

Konferansen startet med registrering onsdag kl 1500. Deltagerne fikk en flaske vin og en minnepinne i en miljovennlig brun papirpose, og tildelt hvert sitt naveskilt. Konferansen har 90 deltagere, 38 internasjonale delt. resten er spanjoler. Ingen revolusjonerende nyheter mht foredrags holderne saa langt. De fleste foredragene holdes paa spansk, og oversettes til engelsk av en tolk i salen - saa vi faar oversatt paa oretelefoner. Ganske slitsomt, egentlig. Siste foredragsholder i gaar var fra UK, han var knakende god - kom med ganske mange inspirerende tips.

I gaar kveld ble vi tatt med paa en saakalt “guidet” busstur til Marbella og Puerto de Puntos. Vi endte opp med aa spise middag i gamlebyen sammen med den norske delegasjonen fra NKI. En hyggelig opplevelse!

Etter en laaang dag - var det godt aa finne senga. Begge har sovet godt i hver sin gigantiske seng!

Vi er spente paa hva dagen vil bringe - det blir nok en innholdsrik dag i Marbella.

Savner ikke Dragvoll nevneverdig.. solhilsen til alle fra Linda og Eli, usikre paa om vi rekker aa rapportere mer fra konferansen.

Torsdag 22. mai

“Free courses: the idea behind it”
Professor Andrew Lane fra Open University, UK snakket om fordelene med å tilby kursinnhold på nettet gratis, og hvordan skolen/bedriften kan profittere på dette. Han viste mange tall om økningen de har opplevd ved Open University siden de lanserte nettsidene i oktober 2006.
“Marketing strategies in a free content world”
Mr Ron Gregory fra Gregory and Partners, USA snakket om hvilke markedsstrategier vi kan/bør benytte i et marked som tilbyr gratis kursinnhild. Han har intervjuet 6 kurstilbydere i USA, og ingen av disse ser på leverandører av gratis kursinnhold (free content) som en trussel, pedagogikken mangler. Han deler målgruppa/studenten inn i to typer: Den lærende som alltid søker kunnskap “The lifelong learner”. Den andre er studenten som ønsker å få formell kompetanse for karrieren. Også hos leverandører som tilbyr kursinnhold gratis - må man betale for å få avlegge eksamen og få studiepoeng.
Resten er listet som stikkord:

7 R: Research, Refinement, Reality, Reach, Risk, Repeat, Results
- outsource SEM og SEO
-Outsource new media testing to special agencies
- social networks - tell, don’t sell
- Virtual worlds - not yet marketing friendly

“Service is secret”
Mr Ron Gregory fra Gregory and Partners, USA snakket i sitt andre foredrag at betalende studenter forventer service. Han anbefaler bedriftene å etablere et formelt treningsprogram for servicerepresentanter. Tren alle andre i bedriften også. Opprett et motiveringsprogram for disse:
- penger el. nr 1 månedens beste (vare lengre)
- A leadership team
- Lunsj eller middag
- vel alle at de er viktige suksessfaktorer?
- alle må ha et eieforhold til dette

Gode teknologisystemer er grunnleggende for å kunne yte god service.
Best policy: Under-promise and Over-deliver.
*Ikke ha forventninger til ting du ikke inspiserer/tester ut selv. (test nettsidene jevnlig)
- Click to be called (se nettsidene til Ashworth University - der Mr Ron har jobbet.)

Fredag 23. mai
“Examples of use of the new means of diffusion”
Mr. Tony Hopwood, NEC, UK
Snakket om EPSS - Electronic Performance Support Systems
- influences performance
- gives feedback
- connects to where learning takes place.
Les mer på www.learningguide.nl

I følge boka ”E-Marketing” skrevet av Judy Strauss, Adel El-Ansary og Raymond Frost er en god måte å sette opp en E-Marketing Plan delt inn i 7 steg

En E-Marketing plan er et styringsdokument som skal hjelpe bedriften å oppnå de resultatmålene som er satt for markedsføring ved hjelp av datateknologi.
Selv om noen entreprenører bruker serviett-planer for å uformelt risse opp sine ideer, vil en risikokapitalvillig e-markedsplan vise at e-forretningsideen er solid og at entreprenøren har en ide om hvordan den skal utføres. Å lage en e-markedsplan krever syv steg. Den første er å føre en situasjonsanalyse ved å se på miljømessige og SWOT analyser, eksisterende markedsplaner og bedriftsinformasjon, og e-forretningsmål, strategier og statistikker. Neste steg er strategisk planlegging hvor man inkluderer en markedsmulighets-analyse for å utvikle segmentering, mål, differensiering og posisjoneringsstrategier. Så formuleres målene, vanligvis flere mål. En mål strategi matrise kan benyttes for å styre implementeringen.
Femte steg er hvor e-markedsførere utvikler en implementeringsplan med en passende markedsmiks sett fra kundens, internt, lærings- og finansielt perspektiv (Balanced Scorecard) , velge passende forholdsstyrende taktikker, designe informasjonssamlende taktikker og velge andre taktikker for å oppnå målene. De må også tenke ut detaljerte implementeringsplaner på dette trinnet i prosessen. Nest steg er hvor e-markedsførere lager et budsjett for å estimere forventet inntekt fra planens investering og delajer e-markdskostnadskalkyle som ledelsen kan bruke for å avgjøre om det er verdt innsatsen. I det siste trinnet av planen, bruker e-markedsførere sporings systemer for å måle resultater og evaluere planens suksess på en jevnlig basis.

En 7-stegs E-Marketing plan

1. Situasjonsanalyse
Man må ta utgangspunkt i bedriftens eksisterende markedsplaner. Dersom det ikke er laget planer tidligere vil markedsavdelingen utarbeide en situasjonsanalyse og en SWOT. Markedet forandres kontiuerlig og gir mange muligheter til å utvikle nye produkter, nye markeder og nye medier til å kommunisere med kundene og til å få etablert nye samarbeidspartnere. På samme tid må man til en hver tid vurdere konkurranse, økonomi og andre trusselfaktorer. 3 viktig påvirkningsfaktorer er lovlige, teknologise og markedsrelaterte faktorer.
SWOT (strength, weaknesses, opportunities and threats) styrke, svakhet, muligheter og trusler henter man ut fra situasjonsanalysen. Muligheter kan definere nye mål, mens trusler er hva som utsetter bedriften for risiko.

2. Strategisk planlegging
Etter å ha vurdert situasjonsanalysen og tidligere markedsplaner, så begynner den strategiske planleggingen. Man må avveie balansen mellom bedriftens mål, kompetanse og ressurser og skiftende markedsmuligheter. I denne fasen oppdager man ofte muligheter som man fastsetter som e-markeds mål.

3. Mål
Oppgave (hva skal oppnås)
Målbar kvantitet (hvor mye)
Tidsramme (av hvem)

En viktig del av planleggingsprosessen er å definere potensielle inntekter.

4. Strategier
Så må det utvikles strategier for å oppnå målene som er satt mht produkt, pris, distribusjon og kommunikasjon. Det utvikles også strategier for kunderelasjoner og samarbeidspartnere.

5. Iplementeringsplan
Hvordan skal man oppnå målene? På steg 5 må man utarbeide kreative og effektive taktikker. Ofte velger man en marketing mix og andre taktikker for å oppnå målene, og utvikler detaljerte aksjonsplaner. Man må kontrollere at man har tilgang til de ressursene som trengs for å oppnå optimal effektivitet.

6. Budsjett
Kanskje noe av det viktigste i E-marketing planen er å utvikle et budsjett hvor man setter opp forventede inntekter av investeringer. Dette kan måles mot kostnaden ved å utvikle kostnads- og fordelsanalyse som ledelsen bruker for å avgjøre om planen det er noe å satse videre på. Kostnader som er viktige å få med i et budsjett, er utgifter knyttet til software, hardware, internett-tilgang, servere, evt. kurs og kursmateriell knyttet til opplæring, nettsted, lønn, leie av domenenavn, all reklame brukt for å øke trafikken til nettstedet som skal sluttføres i et salg. Reisekostnader, telefon og kopiutgifter.

7. Evalueringsplan
Når planen er implementert – så må den konstant evalueres for at man skal lykkes. Dette betyre at man må ha statistikk-målere på plass nå de elektroniske mediene blir benyttet. Hva som er viktig å måle avhenger av hvilke mål man har satt seg i planen, men de fleste bedrifter er opptatt av overskudd. Det er markedsavdelingens evne til å selge inn viktigheten av branding som igjen vil resultere i bedre resultater. Man må kunne vise nøyaktige og detaljerte statistikker for å rettferdiggjøre planens kostnader.

Det sies at web vil utvikle seg enda mer i årene som kommer, etter hvert som bredbåndstilgangen øker og bedriftene kan satse mer på markedsføring på nettet og benytte seg av bilder, video og lyd. Søke-resultater går hånd i hånd med reklamepenger. Microsoft antar at det amerikanse søke-markedet er verdt mer enn $100 millioner i årlig omsetning og $1 milliard i markedsverdi.

Googles annonsemodell har tatt markedsføring på nettet et skritt videre ved å knytte annonsene til hvilke søkeord brukeren skriver inn i søkeordfeltet på google.com. I kampanje-sammenheng har dette vist seg svært effektivt. En ”Bruk bilbelte”-kampanje ble laget for Trygg trafikk i av et reklamebyrå som hadde gode kunnskaper om kontekstsensitive annonser. Annonsen var enkel, gul bakgrunn, med ett svart dødningehode, samt teksten ”fart dreper” og ”bruk bilbelte”.

For brukere som skrev inn søkeord relatert til bil, bilmerker, bildeler osv. kom annonsen opp sammen med resultat-treffene. Annonsen dukket opp i venstre kolonne ved siden av de organiske treffene. Annonsen var oppsiktsvekkende, med uvant plassering der folk ikke forventer å få opp noe som helst. Resultatet var at veldig mange la merke til annonsen. Man kan godt si at det var en effektiv måte å nå en ønsket målgruppe på. Min sønn på 13 år skrev en oppgave om Ferrari og benyttet søkemotoren Google en del. Han la merke til den og mente at det var en lur måte å få ungdommer bevisst på bilbeltebruk.

NTNU VIDEREs driver med etter- og videreutdanningskurs og konferanser som fagmiljøene ved NTNU initierer. I vårt tilfelle vil det være gunstig å benytte ord som kurs, etterudanning, videreutdanning, konferanser, studiepoeng og evt. fagtermer som angår et bestemt kurs/en bestemt konferanse.

Det blir viktig å finne riktige ”triggerord”. Det finnes mange eksempler på hvor vanskelig det kan være å å finne de ordene som benyttes mest. Eksempelvis: Tidligere om man søkte på Oslo kommunes nettsider mht renovasjon så fikk man ikke treff om man søkte på ordet ”søppel” mens man fikk opp nettside-treff om man brukte søkeordet ”avfall”
På skatteetatens sider var det likedan forskjell på om man søkte på ord som omsetning og moms. Posten.no hadde ikke lagt inn søkeordet porto på sine sider, der ligger frimerkeprisene opplistet under ”prisliste”.

Når man søker på Google og benytter en av søkeordene du har kjøpt så vil annonsen din vises til høyre for søkeresultatene. På denne måten kan du nå en målgruppe som allerede er interessert i det emnet du har relevant tilbud for.

Dersom du finner ut at søkeordene eller teksten i annonsen var litt misvisende i forhold til målgruppen du forsøker å nå, kan man enkelt redigere annonsen og/eller endre søkeordene underveis og eventuelt justere budsjettet ditt til du er fornøyd.

Google.com har videreutviklet konseptet slik at man nå ikke lenger betaler per klikk, men kun betaler for de som faktisk gjennomfører et kjøp på nettsiden din via annonsen på Google.com.
I markedsførings-sammenheng vil dette være meget kostnadseffektivt, og det er en trend som antagelig flere søkemotorer vil følge opp.

Se: http://www.redherring.com/Home/22849

Internett som medium har endret begrepet markedsføring. Hvor man tidligere drev markedsføring mot store masser i håp om å nå potensielle kunder, har internett gitt markedsførere muligheten til å forfølge forbrukeren adferdsmønster på en helt ny måte.
Målgrupper er mye lettere å nå via individets tilhørighet til ulike sosiale grupper på nettet – det være seg diskusjonsgrupper for mødre med spebarn, grupper med en bestemt sykdom, grupper av ulik religiøs eller politisk tilhøriget. Gruppene er også enklere å dele inn i aldersgrupper, det finnes egne nettsteder spesielt rettet mot pensjonister, eller mot barn som for eksempel Disney.com, 123spill.no osv.

Internett har gitt et utall av ulike muligheter for markedsføring, der man bare må prøve ut i størst mulig grad de ulike arenaene som finnes for å finne ut hvilke kanaler som fungerer best for sine produkter. Forbrukeren er lei av å stadig bli avbrutt av reklame for eksempel når man ser tv eller film. Med ny teknologi er handlingsmønsteret endret; forbrukeren mye større mulighet til å unngå irriterende reklame som er uinteressant for ham – men er også blitt mye flinkere til å oppsøke informasjon om produkter som interesser ham.

Markedsførerne prøver nå å knytte til seg kundene i et tettere forhold, der kunden i mye større grad har mulighet til å påvirke sin interesse for produktet – gi tilbakemeldinger av positiv og negativ karakter slik at man kan utvikle produktet i samarbeid med forbrukeren.

Muligheten for å lage reklamebanner og annonser er heller ikke forbeholdt de kostbare reklamebyråene lenger. Enkle og rimelige software-produkter gjør det mulig for amatører og halv-proffe grafikere/designere å utvikle egne markedsføringsprodukter til en billig penge, som kan brukes på internett.

Reklame-eksperter forventer at endringen innenfor markedsføringsbegrepet vil fortsette også i årene framover og for å overleve må man foreta drastiske tiltak for å overleve.

-Større grad av mikrosegmentering av kunder
-Forretningsmodeller: hvor og hvordan markedsføringsinnhold blir solgt, partnerskap, salgsmodeller og annonseringsformater
-Redesign av organisering og tankegang bak markedsføringsmodeller

Sosiale nettverk som MySpace, Facebook og Nettby har millioner av mennesker som daglig logger inn for å oppdatere seg om sine venner og spre informasjon om seg selv til sitt nettverk. Nettverkene som opprinnelig var laget for studenter har i løpet av bare et par år eksplodert i omfang – mennesker av alle samfunnslag, alder og kjønn registrerer seg på slike nettverk og da ofte basert på oppfordring fra venner.

Jeg er selv registrert på Facebook. I tillegg til informasjon om meg selv som jeg vil dele med andre, har jeg koblet til venner som jeg kjenner som er på Facebook. Jeg har mulighet til å legge ut bilder for å dele med andre og et utall av applikasjoner er utviklet som man knytter til seg og inviterer venner til å delta – eksempelvis applikasjoner som viser hvor jeg har reist og hvilken musikk jeg liker. Dette er blitt en helt ny markedsføringskanal i løpet av kort tid. Den siste applikasjonen jeg fikk invitasjon til å legge inn, var et gavekort hos Elkjøp. Den som sender av gårde til flest venner som igjen knytter til seg applikasjonen får poeng. De med høyest poengscore får et gavekort hos Elkjøp. Dersom jeg laster inn applikasjonen, oftest på oppfordring fra venner, så vil utvikleren (i dette tilfellet Elkjøp) ha tilgang til all informasjon om meg som ligger på Facebook. Slik kan de øke kundegrunnlaget sitt for markedsføring.

Alle jeg har tilknyttet som venner så langt i Facebook er folk jeg har møtt personlig i ulike sammenhenger. Jeg har fått forespørsler fra fremmede om å bli deres venner, og dette er en unik mulighet til å bli kjent med nye mennesker som kan ha noen felles interesser med deg i det sosiale nettverket uavhengig av geografiske begrensninger.
Det finnes sosiale nettverk som er basert på å treffe ukjente som for eksempel match.com. I Facebook finnes det applikasjoner hvor man kan søke etter ukjente med felles interesser, eller for en romanse ?

Man kan selv velge hvor mye informasjon som skal være tilgjengelig av sin profil: overfor ”ukjente”, overfor venner, i de gruppene jeg tilhører, og i de applikasjonene jeg har lagt inn.

Det finne ulike muligheter for å skrive til hverandre – man kan skrive enkle beskjeder på hverandres sider som er synlig for alle. Man har også mulighet til å sende meldinger til hverandre i et slags epost system der kommunikasjonen kun vises for de som skriver til hverandre. Man i tillegg til tekst, sende bilder og videosnutter til hverandre.

Det første kjente sosiale nettverket ble lansert i 1997 - 2000 og het SixDegrees.com. Begrensningen den gang lå i hvor mange som var på nett. I 2007 er en stor andel av befolkningen i vestlige land tilgang til internett og tilknytningen til sosiale nettverk øker daglig. For yngre generasjoner er det spill-relaterte nettverk som er mest interessant, som for eksempel World of War Craft og CS. Foto-delings nettverk som Flickr, video-deling You tube og musikk-deling Limewire.s

MySpace har en stor andel av musikere og band i sitt nettverk med tilhørende fans. Dette er en godt eksempel på hvordan de sosiale nettverkene fungerer som en markedfører for en mikrosegmentert målgruppe.

På grunn av den enorme økningen i disse sosiale nettverkene har bedrifter investert mye penger i markedsføring innenfor disse nettverkene. I Facebook finnes det mulighet for bannerannonsering i venstre kolonne av skjermbildet, men det mest populære og som nok har størst utbytte er utvikling av applikasjoner som man installerer og som blir videresendt til venner. Investeringen i applikasjonen vil til gjengjeld gi nyttig informasjon om potensielle kunder og samtidig spre informasjon om produktet.

Automatiserte innsamlingsteknikker innhenter all informasjon i Facebook hva gjelder adferdsmønster og analyserer informasjonen – som igjen gir verdifull informasjon som igjen kan benyttes i markedsføringssammenheng. Man har også undersøkt sammenhengen mellom venner og profilelementer.

Man har også undersøkt nettverksstrukturen i vennskap. Man har utfra dette delt inn profilene i 3 ulike roller; passive, inviterende og linkere som bidrar til utviklingen av det sosiale nettverket. I disse nettverkene er det også forsket på flere ulike sammenhenger bl.a. venner og smak mht musikk, filmer og bøker – som igjen gir en annen sosial struktur som de kaller ”smaksfabrikken”.

Alle undersøkelser har så langt vist at de sosiale nettverkene på nettet understøtter eksisterende nettverk/vennskap fra virkeligheten. Nettopp fordi at nettverkene bygger på å oppretteholde eksisternde vennskap er nettverkene blitt en viktig del av hverdagen til folk.

Et viktig aspekt med sosiale nettverk som stadig diskuteres er sikkerheten til brukerne. Ungdommer er ikke klar over konsekvensene av hva som offentliggjøres om dem – og som kan utnyttes av andre. Eksempler er fødselsdata, hjemsted, festbilder osv. Undersøkelser har imidlertid vist at ungdommer er i større grad oppmerksom på dette og begrenser innsyn av sin profil overfor ukjente og eventuelt har noe misvisende informasjon lagret. Forstyrrer sosiale nettverk privatlivets fred? Er det for eksempel riktig at en politimann kan finne informasjon om en person gjennom et sosialt nettverk. Det er viktig at lovgivning klarer å følge opp utviklingen på internett.

Informasjonen som kan innhentes gjennom disse sosiale nettverkene gir innsikt i hvordan online og offline erfaring er sammenkoblet. Man kan se at kulturelle normer og aktiviteter gjenspeiles også i disse nettverkene. Mye forskning kan gjøres på dette området, siden dette området enda er uutforsket og det forventes at mye vil skje på dette området i årene som kommer.

Oppskrift
200 g uskåldede mandler
3 dl melis
3 stivpiskede eggehviter
2 - 4 dråper mandelessens

Bland malte mandler, melis og mandeldråper. Stivpisk eggehvitene, og vend dem inn i mandelmassen. Legg røren med teskje på bakepapirkledde plater. Stek på 175 grader, ca 13 min midt i ovnen.

Fyll
150 g smør
2 dl ferdig vanilje-/romkrem
1 ts vaniljesukker
2 ss melis
1 ss kakao

Pisk smør lyst og luftig. Pisk inn romkremen litt etter litt. Sikt inn vaniljesukker, melis og kakao og bland alt godt. Bruk sprøytepose og munnstykke og sprøyt kremen oppå den flate siden av makronene. Du kan også smøre kremen på kaken med en kniv. Sett makronene med krem i fryseren en stund, mens sjokoladen til overtrekket smelter.

Glasur
Lys overtrekkssjokolade (eller lys kokesjokolade med 1 ss delfiafett per 100 g) smeltes i vannbad.

Hold i mandelmakronen og dypp kremen på kaken i sjokoladen slik at sjokoladen dekker kremtoppen godt.

Sett kakene i fryseren igjen, og legg dem i kakeboks når kakene er gjennomfrosne. Kakene kan serveres nesten rett fra fryseren. (Oppskriften gir ca 30 kaker)

Jeg jobber primært med å lage nettsider for konferanser og da er det viktig at nettsidene havner langt oppe på relevante resultat-lister hos søkemotorene.

Det er flere ting man som webdesigner bør vite om og forsøke å ta hensyn til for at en nettside blir best mulig utrustet i kampen om å vinne fram blant millioner av lignende nettsider.

Feilfritt dataspråk
En grunnleggende ting er at nettsidene bør være uten feil i dataspråket det er skrevet i, f.eks. html. Sidene bør ikke ha brutte lenker og bør ha riktig oppbygde stilark. Dette er noe man kan sjekke selv ved å få validert sidene. Det finne flere nettsteder som validerer og et av dem er http://validator.w3.org/

Title
Title-taggen bør innholde det mest relevante nøkkelordet for nettsiden/nettstedet. På de fleste konferansene er det greit å benytte konferansens navn i title-taggen på alle nettstedets sider i tillegg til forklarende tekst på hva den spesifikke siden inneholder. For eksempel: <title>NKUL07 - program</title>

Alternativ tekst
God tekst er essensen i et nettsted. Søkemotorene kan ikke lese fin design, flash og grafikk. De leser kun innhold og meta-informasjon. Alle bilder, filmsnutter og lenker bør ha alternativ tekst eller navn/id for at det skal regnes som en fullverdig god data-tagg. Dette er forøvrig også en forutsetning for WAI, lesbarhet for alle eller universelt utformede nettsider som man kan lese mer om på http://www.w3.org/WAI/.

Meta-tags
Meta-tags er usynlige søkeord i nettsidens <HEAD> seksjon. Det finnes mange meta-tags som for eksempel abstract, author, copyright, date, description, generator, keywords, language, organization, public, ratings, revisit-after og robots. De viktigste meta-taggene for søkemotorene er keywords og description. I meta-taggen Keywords kan vi angi vesentlige nøkkelord som søkemotorene kan benytte i indekseringen. Tidligere kunne man ha opptil 20 nøkkelord i keywords, men etterhvert har vi lært at det ikke er noe poeng i å ha mer enn 1 til 2 nøkkelord siden søkemotorene sjelden tar flere enn to nøkkelord på sidene. I meta-taggen Description kan man beskrive innholdet i nettsiden. De største søkemotorene vektlegger ikke meta-tags i rangering av din nettside, men det er allikevel en viktig bidrag til nettsidens kvalitet mht indeksering og katalogisering. Nyttigheten av meta-tags kan man lese mer om på http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3297/1/Meta-tags/Hva-er-meta-tags.html

Søkemotorer og kataloger
De 4 største søkemotorene på nettet er idag Google, Yahoo, MSN og AOL. Mange mindre søkemotorer henter data fra disse store, dette har også en sammenheng med eierskap av søkemotorene. Se http://www.bruceclay.com/searchenginerelationshipchart.htm
Det primære blir da å tilpasse de viktigste kriteriene for de største søkemotorene - lage en strategi ut fra disse valgene og jobbe kontinuerlig og målbevisst for å oppnå resultater.

Det finnes programmer (AddWeb; http://www.cyberspacehq.com/products/addweb/) som hjelper deg med å registrere domenenavnet ditt i flest mulig kataloger og søkemotorer. Man må unngå å registrere domenenavnene mer enn en gang i måneden - ellers kan man bli oppfattet som spam og bli svartelistet. Skal man benytte seg av registreringstilbydere, bør man unngå å bruke flere eller submitte sidene selv. Gjør man dette kan det godt være at man ødelegger sjansene for å få en god plassering i søkemotorene. For en norsk konferanse er det allikevel et lite poeng i å postlegge domenenavn på titusenvis av søkemotorer og kataloger over hele verden, så lenge målgruppe befinner seg i Norge og benytter de største norske søkemotorene.

Rådgivere
Naturlig nok er det en kamp om å til enhver tid ha nettsidene sine ranket på topp blant de største søkemotorene. Det har dukket opp flere firmaer som rådgir og forbedrer nettsidene dine mht søkemotoroptimalisering. Et eksempel på dette er http://www.1-hit.com/

Link-popularitet
En viktig del i rankingen hos Google er at nettsidene mine er linket fra andre nettsider av “god kvalitet” og at mitt nettsted har linker til nettsteder av “god kvalitet” og helst innenfor samme tema/kategori. I konferanse-sammenheng er det ofte samarbeidspartnere og utstillere som gjerne legger ut en lenke på sitt nettsted videre til konferansen. Dette er med på å øke ratingen for nettstedet.

God tekst
Innholdet i nettsiden er essensielt. Det bør være sammenheng i ord som benyttes i title-tag, nøkkelord og ord som gjerne brukes flere ganger gjennom teksten på nettsiden og nettstedet. For konferanser som omhandler et spesifikt tema rettet mot en gitt målgruppe, vil innhold og relevans naturlig nok være gjennomgående og bidra til å øke ranking av siden.

Google kombinerer analyse av link-popularitet og relevante søkeord i sin rangering. Den 31.mars 2005 leverte Google inn en patentsøknad for sin rangeringsalgoritme under overskriften ‘Information Retrieval Based on Historical data’. Se http://appft1.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO2&Sect2=HITOFF&p=1&u=/netahtml/PTO/search-bool.html&r=1&f=G&l=50&co1=AND&d=PG01&s1=20050071741&OS=20050071741&RS=20050071741

Ferske sider
Det er viktig at sidene blir jevnlig oppdatert. Google ranker sider utfra når de sist ble oppdatert, så skal man holde seg i aktualitetssjiktet bør sidene være av ny dato.

Sitemap
Alle sidene bør være tilgjengelige for søkemotor-roboter i første og andre nivå av et nettsted. En god løsning kan være å lage Sitemap, dvs. en liste som viser alle sidene på nettstedet. Søkemotoren har da en mulighet til å finne alt innholdet på nettstedet.

Tålmodighet er en dyd
Man oppnår sjelden høy ranking i løpet av få dager. Man må påregne en del prøving og feiling før sidene er optimalt tunet for søkemotorene. Samtidig er det viktig å vite at det kreves kontinuitet i arbeidet som gjøres.

Jeg har kastet meg ut i et spennende prosjekt; sammen med arbeidskollegaen min Irene skal vi ta kurset eMarketing. I løpet av desember og januar skal vi lese rundt 700 sider, skrive 5 blogger på hver rundt 2000 ord og forsøke å bli native’s i cyberspace
Det er jo dette fagområdet jeg og Irene arbeider med hver dag, men det er skremmende å sette sin tilårskomne hukommelse på “skolebenken” og vise andre at man evner å skrifliggjøre kunnskapene man sitter inne med, og attpå til ta til seg enda mer…
I dag skulle jeg helt og fullt vie min oppmerksomhet til studiet mitt.. jeg har så langt hengt opp og lagt sammen klær, laget søndagsfrokost (inkluderer bl.a. bløtkokte egg), kjevlet og stekt pepperkaker med datteren min, og nå står ribbe og medisterkaker inne i ovnen. Sånn ender det alltid opp, det blir en liten halvtime nå og da til lesing - så får man forsøke å fokusere i de minuttene man har til rådighet, og prøve å repetere litt for seg selv mens man foretar alle huslige gjøremål som man pålegger seg selv.